Pieter Bleeker (bildet) beskrev i 1850 gruppen Betta som den siamesiske kampfisken 60 år senere ble plassert i.
Bilde fra Wikimedia Commons

Systematikk

• Siamesisk kampfisk (Betta splendens, Regan^(wp), 1910) er altså fisken som denne siden handler om.
    Andre vitenskaplige navn på siamesisk kampfisk (brukt synonymt i litteraturen): Betta trifasciata, Betta pugnax, Betta rubra, Macropodus pugnax.
• Kampfisker (Betta, Bleeker^(wp), 1850), er en slekt med både munnrugende og skumredebyggende arter. Ikke alle artene er like aggressive.
• Macropodusinae (Hoedeman, 1948) er kampfiskens riktige gruppe, skjønt den ofte blir beskrevet som Anabantidae eller Belontiidae.
• Guramier^(wp) (Osphronemidae, Bleeker, 1859) er en stor gruppe labyrintfisker. Mange er populære akvariefisk. Noen akvarister blir overrasket over at kampfisken er en gurami.
• Labyrintfisker^(wp) (Anabantoidei) består av over 80 arter fordelt på de fire familiene Anabantidae, Belontiidae, Helostomantidae og Osphronemidae. Artene i denne gruppen har evnen til å puste luft ved hjelp av et organ i hodet kalt labyrinten.
• Piggfinnefisker^(wp) (Perciformes) består av 19 underordener og over 9 000 arter, stort sett rovfisk i grunt vann. De mangler fettfinne. Bukfinnene har én pigg og fem myke stråler, og sitter langt fremme. Brystfinnene sitter på sidene.
• Piggfinnede fisker^(wp) (Acanthopterygii) består av ca. 40 % av alle fiskearter.
• Egentlige beinfisker^(wp) (Teleostei) er en gruppe med over 26 000 arter.
• Strålefinnede fisker^(wp) (Actinopterygii) omfatter blant annet størfisker (Chondrostei) med 25-30 arter, bikirer (Polypteridae) og dynnfisk (Amia calva).
• Kjevemunner^(wp) (Gnathostomata) inneholder alle virveldyr med unntak av slimåler og niøyer, og man kan si at kampfiskens stamtre møter menneskets omtrent her. Gruppen oppsto i fersk- eller brakkvann for 440 millioner år siden.
• Virveldyr^(wp) (Vertebrata, Cuvier^(wp), 1812) utgjør over 50 000 arter.
• Ryggstrengdyr^(wp) (Chordata, Bateson^(wp), 1885) er kjennetegnet ved at vi har en elastisk støttestav kalt ryggstrengen.
• Deuterostomier^(wp) (Deuterostomia) er så avanserte at vi spiser og gjør fra oss gjennom to forskjellige hull, og utgjør fem prosent av alle kjente dyrearter.
• Bilaterier^(wp) (Bilateria) er tosidig symmetriske dyr.
• Dyr^(wp) (Metazoa) har alle en felles stamfar som levde for ca. én milliard år siden.
• Opisthokonta^(wp) er dyr, sopp, samt en del organismer som tidligere ble kalt protoktister^(wp).
• Eukaryoter^(wp) (Eukaryota) er én- eller flercellede organismer med et arsenal av nyttige celleorganer.
• Liv^(wp) er det meste som rører på seg, og noen ting som knapt gjør dét.